Året Rod Stewart topper hit-listene og det er sommer-OL i Munchen, avlegger en da, ung og fremadstormende trafikkentusiast ved navn Anton Gjevik, sin «kjøreinstruktøreksamen» her i Trondheim. Datoen er mer presist 15. september 1972, og veien til å kunne praktisere som trafikklærer, en ganske annen og vesentlig kortere enn den vi kjenner i dag. Anton består, og allerede påfølgende dag, en lørdag faktisk, så har unge herr Gjevik hele 10 kjøretimer med elever.
Og kjøretimer har det blitt mye av siden den gang. Selv anslår han å ha hatt rundt 100 000 av de, eller mellom 3000 og 4000 elever, uten å tørre å gi noe eksakt anslag. Resultatet er at du da blir på hils med halve byen, for er det en ting alle husker, så er det hvem man hadde som trafikklærer. Han kunne faktisk fortelle at han ble gjenkjent på Aure senest for noen dager siden, av ei dame han kjørte opp med på 70-tallet. En påminnelse om at han i forrige uke, den 15. september 2022, altså hadde vært trafikklærer i hele 50 år. Ganske imponerende når man ser energi-nivået, gleden og positiviteten han hver dag bringer med seg på jobb. Anton synger av full hals, deler ut klemmer daglig, hilser på hver enkelt, og regelrett ler seg gjennom lokalet før han braser opp trappa for en ny kjøretime. En tydelig påminnelse om at man virkelig ikke må pensjonere seg når man er 67. For Anton er det ti år siden, og hos oss er det vi som må minne han på at pensjonsalderen også er til for å nytes iblant.
– Han kunne faktisk fortelle at han ble gjenkjent på Aure senest for noen dager siden, av ei dame han kjørte opp med på 70-tallet.
I 1977, fem år etter Anton ble «kjøreinstruktør», åpnet han egen trafikkskole. Gjevik trafikkskole lever i beste velgående den dag i dag, som byenes eldste og fortsatt med tilholdssted på Moholt. Det har også blitt over 20 år som sensor for elever ved trafikklærer- og sensorutdanningen. Men når man setter seg ned og prater med Anton, skjønner man fort at dette er en mann som ikke nødvendigvis erinteressert i å kun drive trafikkskole og være sensor.
Med en sterk interesse for faget, kan han fortelle at han stadig lette etter måter å fornye trafikkopplæringen på. Så på 80-tallet, rastløs og fascinert av VHS-teknologien, det som på den tid var high-tech å regne, snakket Anton derfor med kolleger om å lage et video-program for trafikkopplæring. Han fikk med seg Per Schjølberg og sammen innhentet de tilbud fra NRK til selve produksjonen. Tilbudet lød på 400 000 kr, noe som var en stor sum den gangen. Forretningspartnerne takket likevel ja. De fikk så med seg en journalist i Adressa til å skrive manus, men det viste seg kjapt at denne personen så vidt kunne trafikkreglene selv, så oppgaven ble i stedet plassert trygt i egne hender. Resultatet ble til slutt 90 timer med råfilm, som igjen ble til tre VHS-kassetter med temaene «Teknisk», «Trafikalt» og «Landevei», ikke ulikt lærerplanen i dag. Alt på til sammen 7,5 timeferdigredigert materiale. Neste steg ble så å reise land og strand i Norge med en koffert VHS-kassetter, holde kurs, og forsøke å selge produktet. Heldigvis gikk kassettene unna i bra tempo, og til slutt hadde rundt 80 skoler på landsbasis skaffet seg video-kursene. Historien viser ganske enkelt at Anton alltid har vært interessert og nysgjerrrig på fornyelse, noe som ble bekreftet gjennom at han faktisk var en av de første lærerne vi ansatte i Way.
– Heldigvis gikk kassettene unna i bra tempo, og til slutt hadde rundt 80 skoler på landsbasis skaffet seg video-kursene.
Å fortsatt finne så stor glede i trafikkfaget, og ikke minst i små møter med andre mennesker på daglig basis, er en sjelden egenskap.
Gratulerer med jubileet, Anton. Du er en stor inspirasjon for alle i Way.